Å vedlikeholde og utvikle nivået på de basale ferdighetene som å sprette, sparke, kaste og motta ball er viktig både for motivasjonen, gleden og den tekniske utviklingen hos barn. I ballkontrolløvelsene vises ulike forslag på hvordan man kan trene på disse ferdighetene.
Illustrasjonen viser at deltakerne har kommet seg videre fra å sprette en ball til å sprette to baller samtidig. Personen til venstre spretter ballen med lik rytme og personen til høyre med ulik rytme. En naturlig progresjon er å gjøre disse øvelsene samtidig som man beveger seg. Etter hvert kan en fin utvikling og progresjon være å prøve å ødelegge for hverandre, gjøre ulike balleker eller hinderløyper.
I denne øvelsen har deltakerne slått sammen ferdighetene kast, spark og mottak av ball. Samtidig som personen til venstre kaster ballen til makkeren sin, sparker makkeren en annen ball tilbake. Begynn med kort avstand og øk etter hvert som de finner rytme og flyt.
Deltakerne jobber med mottak og kast. Personen til venstre kaster ballen sin høyt opp i lufta og mottar samtidig en pasning fra makkeren sin, som hun sender tilbake før hun mottar ballen hun selv kastet opp i lufta igjen. Her er det to baller i spill hele tiden. Begynn med kort avstand mellom deltakerne. Progresjon kan være at begge deltakerne kaster en ball i luften, mens de samtidig kaster en annen ball mellom seg.
Her er det personen som hopper som er i fokus, de andre deltakerne skal sveive slengtauet. Bytt roller underveis. Den som hopper kan utfordre rytme og flyt ved å sprette en ball samtidig som man hopper. Andre utfordringer kan være å gjøre mottak, vending med ball og pasning. Man kan også være flere personer inne i slengtauet samtidig og f.eks. sende pasninger mellom hverandre.
Hensikt
Øye-hånd og øye-fot koordinasjon, rytme, romorientering og krafttilpasning blir utfordret i disse øvelsene, noe som er viktige ferdigheter i alle ballspill.
Progresjon
Se beskrivelse under hver øvelse. La også deltakerne også være med å bestemme hvordan øvelsene kan utvikles.
Tilpasningsmuligheter
Det er viktig å bli kjent med deltakerne og deres eventuelle behov for tilpasninger i aktiviteten. Snakk med de det gjelder. Kanskje har de selv ideer eller tanker om hvilke tilpasninger som trengs for at de skal kunne delta på en god måte.
Generelle tilpasninger kan være:
Elevsammensetning
- Gi alle elevene en makker
- Sett sammen harmoniske grupper på forhånd
- La sterke eller hurtige elever hjelpe andre elever
- Marker tydelig hvem som er sammen
Utstyr og hjelpemidler
- La elevene bruke baller med ulik størrelse, vekt (lettere), friksjon osv. for å gjøre det enklere eller mer utfordrende. Noen kan ha nytte av ball med lyd.
- Bruk gjenstander mellom elever i stedet for kroppskontakt
- Øk elevers rekkevidde med en gjenstand
Område, bane, plasser
- Sørg for at elevene har nok rom rundt seg til å kunne utfordre seg uten å bli forstyrret av medelever.
- Varier avstand og underlag i alle øvelsene.
Antall og tid
- Gi elevene god tid til å prøve seg frem, og sørg for nok tid til å kunne prøve ut variasjonene på en god måte
- Fortell elevene hva de skal etterpå og hva du forventer av dem
Valg av bevegelser
- Forklar og øv på bevegelsene i forkant av aktiviteten
- Vis variasjon med bruk av armer, føtter og hodet i de ulike øvelsene for å gi variasjon, i tillegg til at elever som har utfordringer med å bruke bestemte kroppsdeler kan finne et alternativ som passer for dem
- Sørg for ro når instruksjon gis. Gi instruksjon i én variasjon av gangen, gjerne med å fortelle og vise samtidig
Bevegelsesutfordringer:
Vurder om elevene skal arbeide i par for å bidra til støtte og bedre balanse. Noen kan ha behov for hjelp til fremdrift hvis dette er utfordrende. Vær oppmerksom på bevegelsesutfordringer i forhold til hvilke kommandoer som blir gitt. Kan ha behov for litt ekstra tid, en som hjelper til med forflytting, eller sikrer bak hvis personen ikke har tippesikring. For noen kan store bevegelser gjøre at det er utfordrende å holde balansen, og det kan være nyttig for dem å sitte på en krakk eller stol. Har barnet utfordringer med å bruke armene, kan eleven kanskje samarbeide med en annen elev eller voksen. Vær oppmerksom på økt trettbarhet. Undersøk om personen har nedsatt sensibilitet, er da ekstra utsatt for skade (smerte, kulde, varme). Gi personen god tid til å prøve seg fram.
Kognitive utfordringer:
Kort og presis instruksjon. Skap forutsigbarhet og repeter gjerne flere ganger. Noen kan ha nytte av å observere i starten og bli med etter hvert. Fjern sanseforstyrrelser, for eksempel gjenstander som virker forstyrrende. Vær oppmerksom på dagsform. Gi raskt støtte hvis noen viser tegn til frustrasjon. Noen kan ha nytte av et «pausested». Tydelig struktur i økten.
Nedsatt hørsel/døv:
Undersøk om eleven/barnet har tekniske hjelpemidler som bør brukes. Sørg for ro når beskjeder gis. Snakk én og én. Ha direkte kontakt. Bruk mimikk, kroppsspråk og evt. Tegnstøtte. Sikre at eleven/barnet har oppfattet beskjeden/instruksjonen
Nedsatt syn/blind:
Vær oppmerksom på lyssetting og spør inn til hva eleven/barnet ser. Generelt trives synshemmede best når aktiviteten er preget av struktur, ro og orden, samt med faste opplegg, treningsløyper og øvelser. For mye variasjon betyr at man ikke får nok repetisjoner, og mye energi må brukes på å lære nye ting. Synshemmede trives ofte best med øvelser som ikke er synskrevende. Ballspill er synskrevende, mens grunnteknikken som spark, kast og sprett er mindre synskrevende. En goal-ball kan fungere der som den trille langs bakken. Elevens erfaring og «tøffhet» vil variere. Start forsiktig og øk utfordringene etter hvert.
Levert av: Høgskolen i Hedmark, En region i bevegelse
Forslag til tilrettelegginger: Høgskolen i Hedmark, En region i bevegelse/Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser