Dødball

Til dødball trenger man en stor ball som er lett å slå. Gruppen deles i to lag: et utelag og et innelag. Hvilket lag som starter ute, avgjøres ved trekking eller myntkast.

I den ene kortenden av salen tegnes en målstrek (se illustrasjon). Bak denne lages:

• en ring til oppgiveren
• en strek der deltakerne på innelaget står og venter på tur til å slå

Ute på banen lages fire ringer med god avstand mellom, tilpasset alder og ønsket vanskelighetsgrad.

En spiller fra utelaget er oppgiver og står i ringen bak målstreken. Innelaget slår etter tur. Hver spiller skal slå ballen med knyttneven så langt som mulig, og deretter løpe mot første ring. Ved et langt slag kan man velge å løpe videre gjennom alle ringene og helt inn i mål. Ved et dårlig eller kort slag stiller man seg bak målstreken og venter – man kan da ikke løpe før neste spiller har slått.

Utelaget skal kaste ballen raskest mulig inn til oppgiveren, som dabber ballen ned i ringen og roper «DØD». Når dette skjer, er alle på innelaget som ikke står inne i en ring eller bak målstreken «døde» og ute av leken, helt til en på laget klarer å løpe rundt alle ringene på sitt eget slag.

Utelaget blir innelag på én av disse måtene:

• de fanger ballen i lufta
• alle på innelaget er «døde»

Sistemann på innelaget får tre forsøk (tre slag).

Variasjon

Hvis det blir for lett for utelaget å fange ballen i lufta, og lagene dermed bytter veldig ofte, kan man innføre en regel om at:

"det ikke blir bytte av lag før utelaget har fanget ballen for eksempel tre ganger i lufta"

Man kan også:

• variere antall ringer og avstanden mellom dem
• justere hvor langt innelaget må løpe (for eksempel krav om minst to ringer per slag) for å tilpasse vanskelighetsgrad etter alder og nivå.