Lag balanse- og hinderløyper i skianlegget. Kun fantasien setter begrensninger. Bruk terrenget og det dere har for hånden. Lag løyper som utfordrer balansen. Har dere ikke naturlige variasjoner i terrenget kan dere lage deres egne. Slike løyper kan inneholde følgende element: Kuler og ujevnheter. Små og store hopp. Variasjon i underlag. Portaler. Svingløype. Skøyte-/stakeetappe. Noe en skal hoppe over. Noe en skal strekke seg etter. Steder der en må stå på et ben. Steder der en må plukke opp noe. Steder der en skal skyte på blink i fart.
Fart og spenning er viktig i disse løypene. Samtidig er det viktig at løypene er tilrettelagt for individuelle løsninger, slik at alle får følelsen av mestring.
Hensikt
I en hinderløype vil grunnleggende skiferdigheter utfordres, samtidig som utøveren får god basistrening.
Tilpasningsmuligheter
Det er viktig å bli kjent med deltakerne og deres eventuelle behov for tilpasninger i aktiviteten. Snakk med de det gjelder. Kanskje har de selv ideer eller tanker om hvilke tilpasninger som trengs for at de skal kunne delta på en god måte.
Sørg for ro når beskjeder og instruksjon gis.
Marker start og stopp, og ha bilder av hva man skal gjøre i de forskjellige delene i løypa for å skape forutsigbarhet.
Bevegelsesutfordringer: Vurder om noen skal benytte aktivitetshjelpemiddel som piggekjelke eller skigåstativ, og tilpass oppgavene i løypa til dette. Skøyteetappe kan byttes ut med temposkifte, hoppe over kan byttes ut med å gå inn-/ut av spor. Vurder om eleven/barnet har behov for ledsager som kan gi ekstra fremdrift, bidra til å stabilisere i en nedoverbakke eller lignende eller gi en ekstra hånd i støtte hvor det trengs. Barn som har utfordringer med å skape fremdrift selv, kan sitte på ledsagerstyrt aktivitetshjelpemiddel, der en annen elev eller voksen står for fremdriften.
Kognitive utfordringer: Tydelig struktur i økten. Repetisjon og forutsigbarhet. Vis og forklar, hjelp til med å bane bevegelse om det er nødvendig. Vær oppmerksom på dagsform. Gi raskt støtte hvis noen viser tegn til frustrasjon. Noen kan ha nytte av et «pausested».
Nedsatt hørsel/døv: Undersøk om eleven/barnet har tekniske hjelpemidler. Sørg for ro når instruksjon gis, og sørg for at det er ro når ny oppgave skal introduseres. Snakk én og én. Ha direkte kontakt. Bruk mimikk, kroppsspråk og evt. Tegnstøtte.
Nedsatt syn/ blind: Ledsag når eleven/barnet har behov for det, og spør gjerne hvordan han/hun ønsker dette. For eksempel ved å holde i hånden, gjennom grep over albuen på ledsageren eller ved å holde i tau/reim. Vurder om eleven skal samarbeide med en annen i par. Her kan den eleven som går foran ha på en fargesterk vest eller lignende og gi informasjon om omgivelsene og oppgavene etter hvert som de kommer. Tiltal med elevens navn, i kombinasjon med lett berøring.
Levert av Landslaget for fysisk fostring/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Forslag på tilrettelegginger: Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser