Deltakerne skal jobbe i par, den ene skal være blind, den andre må være begges øyne. Den blinde går gjennom en løype der en for eksempel skal balansere på benk (bred/smal), klatre litt opp og ned i ribbeveggen, klatre over bukk/kasse for så å lande på madrassen, gå sikksakk uten å være nær kjeglene, krabbe gjennom rokkering osv. Den seende skal føre den blinde gjennom løypa ved hjelp av muntlige tilbakemeldinger.
Se til at den som er ledsager tar oppgaven seriøst og tar ansvar for å lede den blinde. Flere benker, kjegler og rokkeringer (utstyr generelt) hindrer kø i løypa.
Hensikt
Denne øvelsen gir god læring for begge parter; den som ser får øvd seg på å ta ansvar og å gi gode muntlige tilbakemeldinger, den som er blindet får merke at når en er blind forsterkes de andre sansene (hørsel, berøringssans). De får også utfordret seg selv og oppleve hvordan det er å å ha nedsatt syn.
Variasjon
Denne øvelsen kan varieres etter hvilke apparat/hinder en har tilgjengelig. Kan også utføres i skogen. Da bør en knytte opp tau mellom trærne som den blinde kan holde i.
Progresjon
En kan starte med at ledsageren holder den blinde i armen, for så å etterhvert kun gå ved siden av. Her blir dermed også de muntlige tilbakemeldingene helt avgjørende. Den blinde kan også prøve å gå baklengs. De eldre barna kan føre hverandre opp og ned en trapp.
Tilpasningsmuligheter
Det er viktig å bli kjent med deltakerne og deres eventuelle behov for tilpasninger i aktiviteten. Snakk med de det gjelder. Kanskje har de selv ideer eller tanker om hvilke tilpasninger som trengs for at de skal kunne delta på en god måte.
Sørg for ro når beskjeder og instruksjon gis.
Bevegelsesutfordringer: Gi personen god tid til å prøve seg fram. Vær oppmerksom på endring i funksjon når synssansen blir borte. Kanskje har noen behov for støtte i tillegg til at instruksjon blir gitt muntlig? Om noen sitter i rullestol kan det lages hindre som er tilpasset dette, for eksempel porter personen skal kjøre gjennom i ulike høyder, slalomkjøring, over hoppetau eller lignende. Det bør også vurderes hvordan løypen ser ut når personen med bevegelsesutfordringer skal ledsage en annen.
Kognitive utfordringer: Tydelig struktur i økten. Kort og presis instruksjon. Noen kan ha nytte av å observere i starten og bli med etter hvert, evt. at hindrene prøves ut en gang før det tas bind foran øynene. Skap forutsigbarhet og repeter gjerne flere ganger. Sørg for at eleven/barnet forstår den muntlige instruksjonen som blir gitt. Kanskje har noen behov for støtte i tillegg til at instruksjon blir gitt muntlig? Om det er utfordrende for eleven/barnet å ledsage ved å gi muntlig instruksjon, kan eleven lede en annen ved å holde i armen/hånden, kanskje samtidig som en annen elev/voksen gir muntlig instruksjon til eleven som blir ledet.
Nedsatt hørsel/døv: Sørg for ro gjennom hele leken. Kanskje kan eleven/barnet ha nytte av å prøve ut hinderløypa en gang før han/hun tar bind for øynene. La eleven med nedsatt hørsel/døv og den som skal lede bli enige om noen «tegn» for start og stopp. Sikre at eleven/barnet har oppfattet instruksjonen før hvert enkelt hinder. Undersøk om eleven opplever oppgaven som trygg og meningsfull.
Nedsatt syn/blind: Spør gjerne barnet/eleven hvordan han/hun ønsker å bli ledsaget. La personen bli kjent med omgivelsene og la de kjenne på utstyret. Er ellers en god oppgave for at andre elever skal få innblikk i denne formen for funksjonsnedsettelse. Det bør vurderes om eleven/barnet med nedsatt syn/blind skal gjennomføre oppgaven som «veileder».
Levert av Hege Danielsen/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Forslag på tilrettelegginger: Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser