Målestokken

Illustrasjon: Thomas Madsen/ Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Deltakerne deles opp i grupper på 2-3 personer. Alle gruppene utstyres med et målband og begynner å måle forskjellige kroppsdeler. f.eks. benlengde, armlengde, høyde, hode, hånd osv. De velger deretter ut en kroppsdel med god måleenhet, og denne måleenheten skal brukes til arealberegning etterpå. Lederen velger ting i området: Bord, vindu, dør, og forskjellige lokaler f.eks. Så sender man deltakerne avgårde uten målband slik at de må måle med den kroppsdelen de har målt fra før.

Hensikt

Bli kjent med ulike typer måleenheter. Fysisk aktiv læring.

Tilpasningsmuligheter

Det er viktig å bli kjent med deltakerne og deres eventuelle behov for tilpasninger i aktiviteten. Snakk med de det gjelder. Kanskje har de selv ideer eller tanker om hvilke tilpasninger som trengs for at de skal kunne delta på en god måte.

Sørg for ro når beskjeder og instruksjon gis.

Bevegelsesutfordringer: Vær oppmerksom på økt trettbarhet. Gi personen god tid til å prøve seg frem. Noen kan ha behov for aktivitetshjelpemiddel eller deltar i rullestolen sin, og kan ha behov for at noen bidrar til fremdrift. Elever/barn som har utfordringer med å bruke egen kropp, kan være «sekretær» hvor de bidrar med å måle kroppsdeler, teller underveis og holder kontroll på regnestykket. Kort ned avstander hvis nødvendig. Er det utfordrende å måle på egen kropp, kan eleven/barnet få en gjenstand som er enklere å håndtere å bruke denne som referansepunkt.

Kognitive utfordringer: Tydelig struktur i økten. Kort og presis instruksjon. Skap forutsigbarhet og repeter gjerne flere ganger. Noen kan ha nytte av å observere i starten og bli med etter hvert. Det kan være nyttig å gi instruksjon i en oppgave av gangen hvis man skal gjøre flere variasjoner. Fjern sanseforstyrrelser, for eksempel gjenstander som virker forstyrrende. Vær oppmerksom på dagsform. Gi raskt støtte hvis noen viser tegn til frustrasjon. Noen kan ha nytte av et «pausested».

Nedsatt hørsel/døv: Undersøk om personen har tekniske hjelpemidler. Sørg for ro når beskjeder gis. Snakk én og én. Ha direkte kontakt. Bruk mimikk, kroppsspråk og evt. tegnstøtte.

Nedsatt syn/blind: Anskaff målebånd og tommestokk med punktskrift. Vær oppmerksom på lyssetting og spør inn til hva eleven/barnet ser. Ledsag når eleven/barnet har behov for det, og spør gjerne hvordan han/hun ønsker dette. For eksempel ved å holde i hånden, gjennom grep over albuen på ledsageren eller ved å holde i tau/reim. La personen bli kjent med omgivelsene og la de kjenne på utstyr og det som skal måles. Repetisjon og forutsigbarhet. Fast plass i rommet, avgrens område med f.eks. teppefliser og matter. Tenk over lysforhold og bruk av farger/ kontraster. Tydelig, verbal instruksjon.

 

Levert av Landslaget for fysisk fostring/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Forslag på tilrettelegginger: Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser