Slik gjør du
Utstyr: Bind for øynene
Én deltaker har bind for øynene og er «blind», den andre er ledsager. Sammen skal de gå gjennom en løype der ledsageren med syn leder og beskriver hva som skjer, og hva den blinde skal gjøre.
Vanskelighetsgraden avhenger av hvordan løypa er laget. Hvis løypa oppleves krevende, kan parene i starten holde hverandre i hendene første gang de går gjennom.
Når parene mestrer løypa, bytter de roller: den som var ledsager blir blind, og omvendt. Den blinde skal da gå gjennom en løype som kan inneholde for eksempel:
- balansere på benk (bred og smal)
- klatre litt opp og ned i ribbeveggen
- klatre over bukk eller kasse og lande på madrass
- gå sikksakk mellom kjegler uten å berøre dem
- krabbe gjennom rokkeringer
Den seende skal lede den blinde gjennom løypa ved hjelp av tydelige, muntlige instruksjoner. Sørg for at ledsageren tar oppgaven seriøst og tar ansvar for trygg og god veiledning. Bruk gjerne flere benker, kjegler, rokkeringer og annet utstyr for å unngå kø.
Variasjon
- Tilpass løypa etter tilgjengelige apparater og hinder i hall eller gymsal.
- Aktiviteten kan også gjennomføres ute i skogen. Da kan det være lurt å knyte tau mellom trærne som den blinde kan holde i eller bruke som ledetråd.
- Start med at ledsageren holder den blinde i armen eller hånden.
- Etter hvert kan ledsageren gå ved siden av uten fysisk kontakt – da blir de muntlige tilbakemeldingene helt avgjørende.
- La den blinde prøve å gå baklengs i deler av løypa, dersom det er trygt.
- For eldre barn kan løypa også inkludere å bli ledet trygt opp og ned trapper.
Tilpass vanskelighetsgrad og sikkerhet etter alder, erfaring og trygghet i gruppa.
Tilpasninger
Det er viktig å bli kjent med deltakerne og deres eventuelle behov for tilpasninger i aktiviteten. Snakk med de det gjelder. Kanskje har de selv ideer eller tanker om hvilke tilpasninger som trengs for at de skal kunne delta på en god måte.
Sørg for ro når beskjeder og instruksjon gis.
Bevegelsesutfordringer: Gi personen god tid til å prøve seg fram. Vær oppmerksom på endring i funksjon når synssansen blir borte. Kanskje har noen behov for støtte i tillegg til at instruksjon blir gitt muntlig? Om noen sitter i rullestol kan det lages hindre som er tilpasset dette, for eksempel porter personen skal kjøre gjennom i ulike høyder, slalomkjøring, over hoppetau eller lignende. Det bør også vurderes hvordan løypen ser ut når personen med bevegelsesutfordringer skal ledsage en annen.
Kognitive utfordringer: Tydelig struktur i økten. Kort og presis instruksjon. Noen kan ha nytte av å observere i starten og bli med etter hvert, evt. at hindrene prøves ut en gang før det tas bind foran øynene. Skap forutsigbarhet og repeter gjerne flere ganger. Sørg for at eleven/barnet forstår den muntlige instruksjonen som blir gitt. Kanskje har noen behov for støtte i tillegg til at instruksjon blir gitt muntlig? Om det er utfordrende for eleven/barnet å ledsage ved å gi muntlig instruksjon, kan eleven lede en annen ved å holde i armen/hånden, kanskje samtidig som en annen elev/voksen gir muntlig instruksjon til eleven som blir ledet.
Nedsatt hørsel/døv: Sørg for ro gjennom hele leken. Kanskje kan eleven/barnet ha nytte av å prøve ut hinderløypa en gang før han/hun tar bind for øynene. La eleven med nedsatt hørsel/døv og den som skal lede bli enige om noen «tegn» for start og stopp. Sikre at eleven/barnet har oppfattet instruksjonen før hvert enkelt hinder. Undersøk om eleven opplever oppgaven som trygg og meningsfull.
Nedsatt syn/blind: Spør gjerne barnet/eleven hvordan han/hun ønsker å bli ledsaget. La personen bli kjent med omgivelsene og la de kjenne på utstyret. Er ellers en god oppgave for at andre elever skal få innblikk i denne formen for funksjonsnedsettelse. Det bør vurderes om eleven/barnet med nedsatt syn/blind skal gjennomføre oppgaven som «veileder».
