Kråkevisa

Gruppen stiller seg i ring eller i en halvsirkel. Dansen danses med «lett tak» (lett håndtak), eller ved at man holder hverandre i hendene og løfter armene litt over albuehøyde. Stegene som danses er færøysteg (en mellomting mellom attersteg og hvilesteg), på skrå langs ringen.

Gå to skritt sidelengs på skrå mot venstre, avslutt stående på venstre fot samtidig som du vender litt mot høyre, la høyre fot henge i lufta. Gå ett skritt mot høyre, vend mot venstre, la venstre fot henge i lufta. Disse stegene gjentas gjennom hele dansen (man stopper ikke mellom versene). I færøysteg trår og svikter man mer i stegene enn i attersteg. Armene svinger naturlig med i dansen.

Sang

«Og mannen han gikk seg i vedaskog,

– hei fara i vedaskog.

Da satt der ei kråke i lunden og gol.

– Hei fara. Faltu riltu raltura.

Mannen han tenkte med seg selv;

– hei fara med seg selv.

Skal tru nå den kråka vil drepe meg?

– Hei fara. Faltu riltu raltura.

Og mannen han snudde om hesten sin,

– hei fara om hesten sin.

så kjørte han hjem igjen til gården sin.

– Hei fara. Faltu riltu raltura.»

Det finnes mange flere vers, og resten av historien står under. Husk å sette inn «Hei fara» og «Hei fara. Faltu riltu raltura» der det hører hjemme.

Å hør, du min mann, hva jeg spør deg:

«Hva ble det av veden du kjørte til meg?»

«Jeg kjørte jo slett ingen ved til deg,

for kråka hun svor hun skulle drepe meg.»

«Å, nå har jeg aldri hørt større skam!

Har du hørt at ei kråke har drept en mann?»

Men kråka kom etter på taket og gol,

og mannen for opp gjennom ljoren.

Og mannen han spente sin bue for kne,

så skjøt han den kråka, så hun falt ned.

Så spente han for de føllene ti;

men kråka hun sprengte alle de.

Så spente han for de føllene tolv,

så kjørte han kråka på låvegulv.

Så flådde han kråka og delte henne opp,

hun veide innpå seksten og tjue pund.

Av skinnet så gjorde han tolv par sko,

det beste paret det ga han til mor.

Og kjøttet han salta i tønner og fat,

og tunga han hadde til julemat.

Av tarmene gjorde han tolv par tau,

og klørne han brukte som møkkagreip.

Og nebbet han brukte som kirkebåt,

som folk kunne seile i fram og tilbake.

Og munnen han brukte til å male korn,

og ørene han gjorde til tuterhorn.

Av øynene så gjorde han stueglass,

og nakken han satte på kirka til stas.

Og den som ikke kråka kan nytte så,

han er ikke verd ei kråke å få.

Progresjon

Med de yngste går man først bare rytmisk etter sangen og legger vekt på at rekka snirkler seg, eller at ringen bukter seg. Etter hvert går man videre til attersteg på linje, i halvsirkel eller ring. Stegene utvikles til slutt til færøysteg.

Lederne styrer buktingen av ringen slik at man kommer tett innpå hverandre, eller de slipper personen til venstre for seg og gjør ringen om til en tett sammenpakket rekke.