
Slik gjør du
Utstyr: Kortstokk, Kjegler
Plasser på forhånd ut mange kjegler/kinahatter og gjem ett kort fra en kortstokk under hver (noen kan være tomme). Lag to baser i hver ende av banen, for eksempel med matter der lagene starter. Deltakerne velger selv hvilken base de vil starte fra, og mattene har samme funksjon.
Del ut fem kort til hver deltaker, og gi dem en oppgave, for eksempel å samle «fem hjerter».
På startsignal løper alle rundt til de ulike kjeglene og forsøker å bytte til seg kort slik at de får «fem hjerter». Den første som klarer dette, løper til nærmeste matte. Dette er signalet på at alle andre må tilbake til matta, selv om de ikke har klart «fem hjerter». De to–tre siste som kommer tilbake til matta, får bokstaven G. Fortsett med nye oppgaver til noen har fått bokstavene G–R–I–S.
Variasjon
Poker-GRIS: Deltakerne løper rundt og samler kort til en best mulig pokerhånd i løpet av for eksempel tre minutter. Når tiden er ute, eller når de mener de har en god hånd, løper de tilbake til matta og «byr» fysiske utfordringer mot andre (to og to – de som mener de har best hånd). Vis fram kortene, og taperen (den med dårligst hånd) må gjennomføre utfordringen.
Bytte symbol med tall: I stedet for å samle på hjerter, spar osv., kan oppgaven være å få totalsummen 25 på kortene sine (ess kan være 1 eller 14). Andre varianter kan være å addere, dividere eller multiplisere røde kort (hjerter og ruter) med svarte kort (spar og kløver), slik at summen blir et bestemt tall.
Vanskelighetsgraden på oppgavene tilpasses målgruppen (alder og kunnskapsnivå).
Tilpasninger
Oppgavene kan gjennomføres parvis, der man holder hverandre i hendene og samarbeider.
Det er viktig å bli kjent med deltakerne og deres behov for tilpasninger. Snakk med dem det gjelder – ofte har de selv gode forslag til hvordan aktiviteten kan tilpasses slik at de kan delta på en god måte.
Sørg for ro når beskjeder og instruksjoner gis.
Bevegelsesutfordringer: Vær oppmerksom på økt trettbarhet, og gi personen god tid til å prøve seg fram. Kort og kjegler kan plasseres på en krakk eller i ulike høyder, slik at de er lettere å nå for dem som sitter i rullestol eller har utfordringer med å bøye seg ned. Noen kan ha behov for aktivitetshjelpemidler eller delta i egen rullestol, og kan trenge hjelp til framdrift. Elever/barn som har vansker med å skape framdrift selv, kan bruke ledsagerstyrte hjelpemidler, der en medelev eller voksen står for framdriften.
Kognitive utfordringer: Ha tydelig struktur på økten. Gi korte og presise instruksjoner. Skap forutsigbarhet og repeter gjerne flere ganger. Noen kan ha nytte av å observere i starten og bli med etter hvert. Det kan være hensiktsmessig å gi instruksjon i én oppgave om gangen hvis dere skal gjennomføre flere varianter. Fjern sanseforstyrrelser, for eksempel gjenstander som virker forstyrrende. Vær oppmerksom på dagsform. Gi rask støtte hvis noen viser tegn til frustrasjon. Noen kan ha nytte av et eget «pausested».
Nedsatt hørsel / døv: Undersøk om personen bruker tekniske hjelpemidler. Sørg for ro når beskjeder gis, og snakk én om gangen. Ha direkte kontakt og blikkontakt. Bruk mimikk, kroppsspråk og eventuelt tegnstøtte. Gi startsignal ved hjelp av en tydelig bevegelse i stedet for lyd. Mindre grupper kan være en fordel.
Nedsatt syn / blind: Vær oppmerksom på lysforhold, og spør hva eleven/barnet selv ser. Ledsag ved behov, og avklar hvordan hen ønsker dette: ved å holde i hånden, ta grep over ledsagerens albue eller holde i tau/reim. Vurder om eleven skal samarbeide med en annen i par, der den seende leser kortene mens den synshemmede løser oppgaven. Mange repetisjoner er viktig, og unngå for store variasjoner. Sørg for at kjeglene har god kontrastfarge mot underlaget, slik at de er lette å oppdage og orientere seg etter. Vurder om lydkilder kan brukes for å orientere i rommet, for eksempel ved mattene. Undersøk om aktiviteten oppleves som trygg og meningsfull for eleven/barnet det gjelder.


