Slik gjør du
Denne lagkonkurransen er et eksempel på hvordan man kan organisere aktivitet der deltakerne selv har ansvar. Her skal de både lede aktiviteten og måle hverandres resultater. Del inn i små lag på 2–4 personer. Antall stasjoner kan variere ut fra tid, plass og mål med økten. Gruppene fører resultatene sine inn på et skjema som er laget på forhånd.
Et viktig poeng er at alle bidrag teller i lagets totalsum. Selv den som får lavest score, har betydning for resultatet. På denne måten jevnes forskjeller i styrke og prestasjonsnivå ut, og alle blir viktige for laget.
Hvilke øvelser dere velger, avhenger av hva dere ønsker å trene på, det trenger ikke å være friidrett.
Organisering og poengsystem
Denne øvelsen krever noe forarbeid. Det er to forslag til hvordan man kan måle resultater og gi poeng:
Fast poengskala
Bestem på forhånd hvilke resultater som gir ulike poeng, avhengig av om man scorer lavt, middels eller høyt.
Eksempel (kast med liten ball):
- 7–11 m = 1 poeng
- 11–15 m = 2 poeng
- Over 15 m = 3 poeng
Bilder som poeng
Gi ut bilder som symboliserer ulike prestasjonsnivåer.
Eksempel:
- Lavt resultat: høne
- Middels resultat: rev
- Høyt resultat: bjørn
På samme måte som i alternativ 1 må det på forhånd være bestemt hvilke resultater som gir hvilke bilder. Målet kan f.eks. være å samle flest bjørner til slutt. For å gjøre det spennende kan man ha byttesystem, f.eks.
- 3 høner = 1 rev
- 3 rever = 1 bjørn
Denne organiseringsformen stiller krav til ærlighet, fordi lagene selv har ansvar for å måle og føre egne resultater. Samtidig gir den god trening i å vurdere og registrere andres prestasjoner, og deltakerne får øve seg på å instruere og støtte hverandre.
Tips: Sett sammen lagene slik at konkurransen blir så jevn som mulig. Organiseringsformen kan brukes i alle idretter, også i vannaktiviteter.
Tilpasninger
Det er viktig å bli kjent med deltakerne og eventuelle behov for tilpasninger. Snakk med dem det gjelder – ofte har de selv gode ideer til hva som skal til for at de kan delta på en trygg og god måte.
Sørg for ro når beskjeder og instruksjoner gis.
Bevegelsesutfordringer: Vær oppmerksom på økt trettbarhet. Undersøk om personen har nedsatt sensibilitet, da er vedkommende ekstra utsatt for skade (smerte, kulde, varme). Velg øvelser som involverer flere muskelgrupper (ikke nødvendigvis samtidig). Gi god tid til å prøve seg fram, og kort ned distanser ved behov. Bruk av rullestol eller andre aktivitetshjelpemidler kan være aktuelt for noen.
Kognitive utfordringer: Gi økten en tydelig struktur, med repetisjon og forutsigbarhet. Unngå for mye utstyr og visuell «støy» i rommet – det kan virke forstyrrende. Vær oppmerksom på dagsform. Lag enkle regler, og gi konkret veiledning ved mer komplekse oppgaver. Vis, tegn og forklar. Bruk korte og presise instruksjoner. Gi rask støtte dersom noen viser tegn til frustrasjon. Noen kan ha nytte av et avtalt «pausested».
Nedsatt hørsel / døv: Undersøk om eleven/barnet har tekniske hjelpemidler, og hvordan disse brukes. Sørg for ro når beskjeder gis. Snakk én om gangen, og ha direkte blikkontakt. Bruk mimikk, kroppsspråk og eventuelt tegnstøtte. Mindre grupper kan gjøre det lettere å få med seg informasjon.
Nedsatt syn / blind: Ledsag når eleven/barnet har behov for det, og tiltal vedkommende ved navn, gjerne kombinert med lett berøring. La deltakeren bli kjent med omgivelsene og med utstyret. Bruk repetisjon og forutsigbarhet, gjerne med fast plass i rekker o.l. Lag tydelige baner i rommet, for eksempel med teppefliser eller matter. Vær bevisst på lysforhold og bruk av farger og kontraster. Gi tydelig, verbal instruksjon, og beskriv eventuelt bevegelsene. Bruk lyd som hjelp til orientering i rommet. Jobb gjerne parvis eller i små grupper.
