Slåball

Lag en mållinje og en utelinje med cirka 20–30 meters avstand. Rett innenfor mållinjen markeres en ring. Det ene laget er innelag, det andre utelag.

En spiller fra utelaget er oppgiver og står 2–3 meter fra rotta, med ryggen mot innelaget. Resten av utelaget sprer seg godt utover i uteområdet for å kunne fange ballen.

Innelaget stiller opp bak oppgiveren for ikke å bli truffet av ballen når det slås. Spillerne kommer én og én fram for å slå, og alle har tre forsøk. På det tredje slaget kan de bruke et flatere og bredere balltre.

Oppgiveren kaster ballen litt opp i lufta til slagspilleren. Når noen på innelaget treffer ballen, kan den som slo, og alle som står på rotta, løpe ut til utelinjen og tilbake igjen. De kan også velge å stoppe ved utelinjen og vente til neste slag, eller bli stående på rotta og vente på et lengre slag.

Utelaget forsøker å fange ballen i lufta (ta «hys»). Klarer de det, bytter lagene roller, og utelaget blir innelag. Hvis de ikke klarer å ta ballen i lufta, må de få kontroll på ballen så raskt som mulig og prøve å treffe en av innelagets spillere som løper. Treffer de, byttes også rollene. Etter kast må hele laget løpe inn bak mållinjen, før motstanderne får tak i ballen og kan «skyte» tilbake. Det kan lønne seg for utelaget å sentre ballen til en medspiller som står bedre plassert for å kaste.

Når utelaget har kastet ballen inn til oppgiveren, må innelaget vente bak rotta til neste spiller slår og treffer ballen. Dersom det bare er én slagspiller igjen på innelaget, må minst én lagkamerat klare å løpe ut og inn uten å bli truffet, ellers er laget ute.

Spillet går ut på å være inne så lenge som mulig, og kan i prinsippet pågå så lenge man ønsker. Leken er morsomst når lagene er jevne og det blir hyppige bytter mellom inne og ute. Målet for innelaget er å slå ballen hardt og langt, slik at de rekker å løpe både ut til utelinjen og inn igjen.

Variasjon

Varier type ball, størrelse, tyngde og mykhet. Dette vil påvirke både treffsikkerhet, fart og hvor langt ballen kan slås.